Brukermedvirkning innebærer at brukeren blir sett på som en likeverdig part i samtaler og beslutninger som angår hans eller hennes utfordring. Det viktigste i møtet er god kommunikasjon og at alle parter er åpne og lydhøre for hverandre.
Brukermedvirkning - enkelt forklart
Når brukeren trenger hjelp til å mestre hverdagen er det noen få, men viktige element å huske på, slik at hjelper og bruker kan komme frem til den beste løsningen. Det kan være:
- å bli tatt på alvor
- å bli behandlet med respekt
- å føle tillit og trygghet
- å få hjelp når behovet er tilstede
Rett til medvirkning
Med brukermedvirkning menes at brukeren er med på å utforme tilbudet sammen med fagfolk. Når brukere har innflytelse på utformingen av tjenestene som de er berørt av, blir de ikke passive mottakere av hjelp, men aktive aktører i eget liv.
Som bruker av tjenester i kommunen har du i flere situasjoner lovfestet rett til medvirkning. Gjennom Lov om pasient- og brukerrettigheter reguleres blant annet retten til informasjon og retten til å medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester. Det betyr at den som benytter seg av et tjenestetilbud skal medvirke i valg, utforming og anvendelse av de tilbud som til enhver tid måtte være tilgjengelige, noe som igjen vil innebære økt mestring og kontroll over eget liv. Retten til individuell plan ved behov for langvarige og koordinerte tjenester hjemles også i denne loven. Tjenestene skal ta utgangspunkt i brukerens egne mål.
Barnekonvensjonen er omtalt under statlige føringer på kommunenivå. Konvensjonen er et svært viktig fundament for barn og unges medvirkning. Skole, fritid og lek, hvile og rett til å si sin mening i alt som angår dem selv. Dette er noen eksempler på barns rettigheter som omtales i barnekonvensjonen. Det er viktig for Kåfjord kommune at barnets stemme skal bli hørt i saker som angår de. For elever ved grunnskole og videregående opplæring er §9a i opplæringslova svært viktig. Loven har sterkt fokus på barnets stemme i saker der det f.eks. foregår mobbing i skolen. Barnets egen opplevelse trumfer voksnes tolkning, og skolene er pliktig å iverksette tiltak om en elev ikke opplever skolemiljøet som trygt og godt.
Eksempler på medvirkning på individnivå
- Utviklingssamtale
- Medarbeidersamtale
- Foreldresamtale i barnehage
- Klassens time
- Stafettloggmøte
- Brukerrepresentant i arbeidsgruppe for samhandling
Grad av medvirkning etter alder
Lovverket gir visse føringer for alder og grad av medvirkning, men som hovedregel har barnet rett til å uttale seg og medvirke i egen sak. Dette er en menneskerettighet som er nedfelt i både Grunnloven § 104, Barnekonvensjonen artikkel 12 og barnevernloven § 6-3.
Etter barnevernloven § 6-3 første ledd skal et barn som er fylt 7 år, og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, informeres og gis anledning til å uttale seg før det tas avgjørelse i sak som berører ham eller henne. Barnets mening skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet.
Etter barnevernloven § 6-3 annet ledd kan et barn som har fylt 15 og som forstår hva saken gjelder, opptre som part i saken, og gjøre partsrettigheter gjeldende. Dette betyr at barn som har fylt 15 år har de samme rettighetene etter forvaltningsloven som foreldrene eller andre parter i saken. Barnet har da rett til forhåndsvarsel, rett til innsyn i egen sak, begrunnelse og klageadgang på vedtak barneverntjenesten fatter. Videre vil barn over 15 år kunne gjøre prosessuelle rettigheter overfor både fylkesnemnda og domstolene.
Lov om barn og foreldre § 31 sier følgende om barnets rett til medbestemmelse:
Etter kvart som barnet blir i stand til å danne seg eigne synspunkt på det saka dreiar seg om, skal foreldra høyre kva barnet har å seie før dei tek avgjerd om personlege forhold for barnet. Dei skal leggje vekt på det barnet meiner alt etter kor gammalt og modent barnet er. Det same gjeld for andre som barnet bur hos eller som har med barnet å gjere.
Eit barn som er fylt sju år, og yngre barn som er i stand til å danne seg eigne synspunkt, skal få informasjon og høve til å seie meininga si før det blir teke avgjerd om personlege forhold for barnet, mellom anna om foreldreansvaret, kvar barnet skal bu fast og samvær. Meininga til barnet skal bli vektlagt etter alder og modning. Når barnet er fylt 12 år, skal det leggjast stor vekt på kva barnet meiner.