Statlige føringer

Det finnes en rekke lover, forskrifter og nasjonale retningslinjer som regulerer og legger føringer for kommunens tjenestetilbud for barn og unge.

Barnekonvensjonen og andre føringer

FNs barnekonvensjon, også kalt barnas egen grunnlov, er en internasjonal avtale om barnets rettigheter. Konvensjonen gjelder alle barn, uansett hvem de er og hvor de bor. Ingen annen konvensjon har en så stor tilslutning på verdensbasis. I 1991 ble konvensjonen ratifisert i Norge, og i dag har barnekonvensjonen en helt egen posisjon mellom Norges grunnlov og øvrig regelverk. Det betyr at konvensjonen er gitt en status der den har forrang foran andre særlover.

Konvensjonen om barns rettigheter inkluderer 41 artikler som direkte regulerer barns rettigheter, og 1 artikkel om statens plikt til å gjøre innholdet i konvensjonen kjent for barn og voksne. I konvensjonen er det spesielt 4 gjennomgående bestemmelser: barns rett til vern mot diskriminering, bestemmelsen om barnets beste, barns rett til liv og utvikling, samt barns særlige rett til å bli hørt og si sin mening.

Statsforvalteren og kommunene skal bruke barnekonvensjonen aktivt i all saksbehandling som angår barn og unge.

Artikkel nr. 3 i FNs barnekonvensjons skal sikre at barns interesser løftes frem og vektlegges når det tas stilling til spørsmål som har betydning for barn. Dette kan sies så enkelt som at: “Voksne skal gjøre det som er best for barn”. Dette er et hensyn som man også finner direkte og indirekte regulert i flere av landets lovverk.

Lovverk

Opplæringslova sier at skolen skal sikre rett til likeverdig opplæring, og §9a gir den enkelte elev rett til et godt psykososialt miljø. I barnehageloven står det at barnehager skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon, samt bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Lov om barnevern skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig hjelp og omsorg i rett tid. Dette i tillegg til at barn og unge sikres trygge oppvekstsvilkår. Videre sier helse- og omsorgstjenesteloven at kommuner skal ha et særlig fokus på utsatte grupper- blant annet for å forebygge sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne blant befolkningen, samt fremme sosial likhet i helse. Lov om folkehelsearbeid regulerer videre det offentliges ansvar for å bidra til samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder det å handle til barns beste. Kommunen skal ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i befolkningen (folkehelseloven §5) og iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer, eksempelvis tiltak rettet mot oppvekst- og utdanningsforhold.

Tverrfaglig samhandling

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester sier at kommunens ansvar for å sørge for nødvendig helsehjelp til alle som oppholder seg i kommunen (§3-1.) innebærer en plikt til å legge til rette for samhandling innad i kommunen og med andre tjenesteytere der dette er nødvendig for å tilby tjenester omfattet av loven her. Loven sier også at kommunen skal samarbeide med fylkeskommunen, regionalt helseforetak og stat for å sikre at helse- og omsorgstjenesten i landet best mulig kan virke som en enhet. Kapittel 6 og 7 i denne loven omhandler samarbeid mellom kommuner og regionale helseforetak, og bruk av individuell plan (IP), koordinator og koordinerende enhet.

Innenfor lovverket som er sterkest knyttet til barnehagene og skolene legges det også føringer for tverrfaglig samarbeid. I opplæringsloven §§15-5 og 15-8 står det at skolen der det er nødvendig skal delta i samarbeid for å utarbeide og følge opp mål i individuell plan, og at skolen skal samarbeide med relevante kommunale tjenester om vurdering og oppfølging av barn og unge med helsemessige, personlige, personlige, sosiale eller emosjonelle vansker. I § 22-2 står det at skolen skal ha tett kontakt og samarbeid med hjelpeinstansene utenfor skolen og hjemmet slik at det blir sammenheng i tiltakene rundt eleven. For privatskolene beskrives dette i Friskoleloven §3-6a.

Taushetsplikt

Alle ansatte innen helse- og sosialtjeneste, kommune, fylke og staten har taushetsplikt. Forvaltningsloven §13 sier at enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om: noens personlige forhold, eller tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår. Ulike yrkesgruppers taushetsplikt legges også føringer for i andre relevante lovverk, som helsepersonelloven, politiloven, barnevernloven, opplæringsloven, barnehageloven og straffeloven.

Opplysningsplikt

I en del tilfeller vil man ha opplysningsplikt (se veileder). Ansatte i helse- og sosialtjenester, kommune, fylke og stat har plikt til å melde fra til barnevernet dersom det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli mishandlet, utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller annen alvorlig omsorgssvikt mv. (se nærmere om disse reglene i barnevernloven § 6-4 nedenfor). Denne typen opplysningsplikt går foran regler om taushetsplikt.

Aktuelle statlige føringer

Forskrifter

En forskrift er en rettslig bindende regulering som må ha hjemmel i lov. En forskrift blir som regel gitt av Kongen i statsråd, et departement, et kommunestyre eller et fylkesting, alt etter hva den aktuelle lovhjemmelen bestemmer.

Forskrift om kommunen sitt helsefremjande og førebyggjande arbeid i helsestasjon og skulehelseteneste

Forskrift om kommunen si plikt til å syte for øyeblikkeleg hjelp døgntilbod

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Rettledere

Rettledere omtaler og beskriv et fagområde på et generelt og overordnet nivå, mer generelt enn en retningsline. En rettleder kan inneholde en eller flere retningslinjer for håndtering av spesifikk problematikk innen et fagområde.

Fra bekymring til handling, En veileder om tidlig intervensjon på rusområdet

Veileder om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

Veileder for samarbeid mellom skole og barnevern

Til barnets beste – samarbeid mellom barnehagen og barnevernstjenesten

Veileder for samarbeid mellom NAV og barnevern

Rundskriv

Rundskriv er orienteringer fra departementet til berørte parter om tolkinger av lover og forskifter.

Meld st. 34 – Folkehelsemeldingen – God helse – felles ansvar

Meld.St.18 – Læring og felleskap

Rundskriv 05/2010 – Barn som pårørende

Helsedirektoratet – Barnespor for helsepersonell